3 [a]Ŋam yal yip wusyep eꞌe ŋaiye ŋam mambaꞌe pe, wusyep eꞌe ki ŋembere sekete.
10 Kom Got ŋoih miꞌmiꞌ me ŋam pe, ki ŋende ŋam tahar miyeꞌ ambaran supule, topoꞌe ŋoih miꞌmiꞌ kitikin ŋaiye kin pwale ŋam pe, yukur nal luh pakaiye. Ŋam mende wah nihe embere sekete mengelyembe lenge aposel syeꞌ, kom wah uku yukur ŋam mende bongol ŋam, pakai. Got ŋoih miꞌmiꞌ me ŋam pe, kin pwale bongol ŋaiye ŋam mende wah uku. 11 Taꞌe luku pe, wah ŋaiye ŋam mende, lakai lenge aposel yende pe, yukur ki ŋoinde. Pe wusyep uku yip si yisande pe, ŋoihmbwaip yip teŋeime.
20 Kom bwore mise kin pe, Got si ŋahraꞌe Krais tahar nasme nule pe, luku ka ŋahilyeh tuꞌe lenge miyeꞌ ŋaiye si yule tahaiꞌ ŋeheh pe, ka plihe tuhur. 21 Tehei kin ŋaiye nule nate ŋoto kekep eꞌe pe, ki gande ŋaimune ŋaiye Adam ŋende. O tehei kin ŋaiye nule topoꞌe tahar pe, ki gande ŋaimune ŋaiye Krais ŋende. 22 Lenge miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye jahilyeh topoꞌe Adam pe, ka lalme yule. Ki ŋahilyeh taꞌe miyeꞌ tuweinge lalme ŋaiye jahilyeh topoꞌe Krais pe, ka plihe tuhur lalme. 23 Kom ka tuhur junde yaŋah kin. Krais kin tahar ŋendeheiyeh miꞌe pe, lahmende ŋaiye kitikin pe, ka tuhur ŋupe ŋaiye Krais ka plihe ot.
24 Pe Krais ka ende yumbune bongol yipihinge pupwa ŋaiye yende wachaihme Got pe, kekep eꞌe ka miꞌe. Pe Krais ka ember lemame el syep tikin yai Got. 25 [f]Pe Krais ka embepteme e tutume ŋaiye kin ka engelyembe lenge wachaih no, ka ember e oto ŋihip tuwihe kitikin. 26 Wachaih yuwo ŋaiye ka engelyembe pe, nule. 27 [g]Ki taꞌe Tup tikin Got ŋanange na, Got naŋaꞌe bongol nalme Krais ŋaiye ka embepeteme ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme, kut Krais yukur ka embepeteme Yai Got, pakai. Got nember ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme na tuwihme Krais. 28 Kom ŋupe ŋaiye ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme ka si tuwihme Krais no, ka bepeteme. Kin Talah tikin Got pe, kin ka orp tuwihme Got. Kin miyeꞌ ŋaiye somohon ŋende ŋaiꞌe ŋaiꞌe sai tuwihme Krais. Kut Got ka plihe orp tuꞌe ŋaiye Lahmborenge e unuh hlaꞌ me ŋaiꞌe ŋaiꞌe lalme.
29 Yip syeꞌ yanange nange lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye si yule pe, yukur ka plihe tuhur, pakai. Kom de taꞌe la ŋai ti lenge miyeꞌ syeꞌ yambaꞌe pinip yungwisme lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye si yule? Ŋaiye Got yukur ka ahraꞌe lenge miyeꞌ ŋaiye si yule pe, luku ka se ungwisme tinge tuꞌe la? 30 Detaꞌe la ŋai me poi, lenge mitiŋ wula wula ŋaiye tinge tuhwarme poi me wah eꞌe ŋaiye poi mende pe, nye nyermbe tinge de ka yende yumbune poi.
31 Lenge toꞌ tatai, ŋup ilyeh ilyeh pe, tinge syeꞌ yende yumbune ŋam ŋaiye ma mule, kom poi lalme marp moto Krais Jisas pe, luku ki ŋende ŋam hriphrip supulme yip. Wusyep ŋam uku ki bwore mise. 32 [h]Yip syeꞌ ŋoiheryembe nange ŋam gwande ŋasande ŋam no, ŋam mende wah uku. Ŋaiye Got yukur plihe ŋahraꞌe lenge mitiŋ ŋaiye si yule pe, nihe syohe ŋembere lenge mitiŋ syeꞌ Efesus pwambe pe, ŋam mambaꞌe syohe pakaiye. Lenge miyeꞌ ŋaiye si yule no, ŋaiye yukur tinge plihe tahar pe, ya mende tuꞌe ŋaiye lenge haiten yanange nange, “Poi ya mono ŋai, topoꞌe ya monoꞌe pinip yehe no, minde pe, ya mule ko.”
33 Ŋoihme ŋaiye pa junde wusyep homboꞌe. Yukur pa juhilyeh topoꞌe lenge miyeꞌ tuweinge pupwa ŋaiye yende hwap. Detale, tinge se ka yimbilme ŋoihmbwaip yip, topoꞌe tinge se ka yende yumbune yip miyeꞌ ŋaiye yarp bwore pe, se pa yurp pupwa. 34 Yip pa ŋoiheryembe bworerme na, yukur pa plihe yende hwap, na pakai. Yip syeꞌ yukur sisyeme Got bworere pe, ŋam mana yip wusyep eꞌe ŋaiye yip pa hiꞌe.
40 Ŋaiye nanah moihlaꞌ pe, wahriꞌ ki ŋoinde me ŋaiye gah kekep eꞌe, topoꞌe yirise tikin wahriꞌ ŋaiye moihlaꞌ pe, ki ŋoinde me yirise tikin wahriꞌ ŋaiye gah kekep eꞌe. 41 Ŋau pe, yirise kin ŋoinde, wundehei pe, yirise ti ŋoinde, nowas pe, yirise tinge ŋoinde, topoꞌe wutukun ilyeh ilyeh pe, yirise tinge ŋaiye naŋarꞌe pe, ki ilyeh ilyeh tongonose.
42 Pe ka ŋahilyeh tuꞌe lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye si yule no, ka plihe tuhur. Wahriꞌ miyeꞌ nule pe, ka nyeꞌ, kut wahriꞌ miyeꞌ ŋaiye ka plihe tuhur pe, yukur ka nyeꞌ, pakai. 43 Wahriꞌ tikin miyeꞌ ŋaiye nule pe, ki pupwa yehe topoꞌe bongol pakai, kut wahriꞌ miyeꞌ ŋaiye nule no, ki plihe tahar pe, ki yirise, bwore miꞌ supule, topoꞌe ki bongol sekete. 44 Wahriꞌ miyeꞌ nule ŋaiye poi mononde pe, tikin kekep, wahriꞌ ŋaiye plihe tahar pe, tikin moihlaꞌ. Wahriꞌ pe, ki hoi sai, wahriꞌ tikin kekep topoꞌe wahriꞌ tikin moihlaꞌ.[i]
45 [j]Ki taꞌe Tup tikin Got ŋanange na,
50 Lenge toꞌ tatai, wusyep ŋaiye ŋam da mini yip pe, ki bwore mise. Wahriꞌ ŋanaip topoꞌe wim tikin kekep eꞌe pe, ki yukur tatame ka e oto lemame tikin Got ŋaiye ka bepeteme kin. Topoꞌe wahriꞌ eꞌe ŋaiye tukwini poi marp eꞌe pe, yukur ya murp nye nyermbe, pakai supule.
51-52 [k]Yusyunde wusyep tase mise leꞌe. Ŋupe ŋaiye ŋoih embere ka gil, lenge Kristen miyeꞌ tuweinge ŋaiye somohon yule pe, ka plihe tuhur, yukur ka plihe yule, pakai. Pe poi lalme yukur ya mule, kut poi lalme ya tanaꞌ nilyehe si tuꞌe ŋaiye ŋembep hwaimbiryew. Poi ya lalme tanaꞌ mambaꞌe wahriꞌ ambaran ŋaiye ya murp nye nyermbe. 53 Taꞌe luku pe, wahriꞌ tikin kekep eꞌe ŋaiye ka si ŋup seheiꞌe pe, ka nye pe, ka plihe bunjenge el tanaꞌ wahriꞌ tikin moihlaꞌ, ŋaiye yukur ka plihe ole, pakai, ka si nye nyermbe.
54 [l]Bwore mise, ŋai taꞌe luku ka tus pe, wahriꞌ eꞌe ŋaiye tukwini da ole leꞌe pe, ka plihe bunjenge el la tanaꞌ pe, ka si nye nyermbe pe, ka gunde wusyep tikin Got ŋaiye ka bwore mise supule.
56 Nule nambaꞌe ŋombor kin natme hwap pe, ki nongomb lenge miyeꞌ tuweinge ŋaiye yende hwap, topoꞌe hwap nambaꞌe bongol kin natme wusyep erŋeme. 57 Kom poi, ya hriphrip me Got, kin miyeꞌ ŋaiye nungwisme poi no, poi yohe ma moto bongol tikin Lahmborenge poi Jisas Krais.
58 Taꞌe luku pe, lenge toꞌ tatai ŋam, jin bongole, yende wah nihe nye nyermbe yi yoto me Lahmborenge. Detale, yip si sisyeme nange wah ŋaiye yip yende me Lahmborenge pe, yukur ka talai pakaiye.
<- 1 KORIN 141 KORIN 16 ->- a Ais 53.5-12
- b Sng 16.8-10, Mat 12.40, Apo 2.24-32
- c Mat 28.16-17, Mak 16.14, Luk 24.34,36, Jon 20.19
- d Apo 9.3-6
- e Apo 8.3
- f Sng 110.1
- g Sng 8.6
- h Ais 22.13
- i Ŋupe ŋaiye Kristen ende nule no, Got nahraꞌe kin pe, kin nambaꞌe wahriꞌ tikin moihlaꞌ.
- j Stt 2.7
- k 1Te 4.15-17
- l Ais 25.8
- m Hos 13.14