Johannes’ åpenbaring

1 Dette er åpenbaringen som Gud ga Jesus Kristus[a] om begivenheter som snart skal skje. Jesus viste innholdet for dem som tjener ham, ved å sende en engel til sin tjener Johannes. 2 Johannes skrev helt nøyaktig ned Guds budskap og alt det som Jesus Kristus lot ham få vite.

3 Lykkelig er den som leser opp dette budskapet fra Gud, og lykkelige er de som hører det og tar vare på det som står skrevet i budskapet. For den tiden er ikke langt borte da alt dette vil gå i oppfyllelse.

4 Fra Johannes, til de sju menighetene i provinsen Asia[b].

Kjære venner!

Jeg ber at dere må få leve i fred og få del i alt godt fra ham som er til, alltid har vært til og alltid kommer å være til. Ja, også fra de sju Åndene foran troen hans,[c] 5 og fra Jesus Kristus, han som alltid sier sannheten og lar oss få kjenne sannheten om Gud. Jesus var den første som sto opp fra de døde til et nytt liv. Han er hersker over alle jordens makthavere.

Han elsker oss og har fridd oss ut av synden ved å ofre sitt liv og blod for oss. 6 Han har gjort oss til sitt eget folk, til prester som tjener Gud, hans Far i himmelen. Hans er æren for evig, for han skal herske i all framtid! Ja, det er sant![d]

7 Hør på meg! Jesus kommer snart i himmelens skyer. Alle skal se ham, ja, også de som har spiddet ham med sitt spyd. Alle folk skal gråte over hans skyld. Ja, slik vil det virkelig bli. 8 ”Jeg er alfa og omega,[e] begynnelsen og slutten på alle ting”, sier Herren Gud, han som er til, alltid har vært til og alltid kommer å være til, han er den som har all makt.

9 Jeg, Johannes, deres bror, som tålmodig lider for Jesu skyld sammen med dere som blir regnet som Guds eget folk. Jeg satt i fengsel på øya Patmos[f]. Der var jeg landsforvist fordi jeg hadde spredd Guds budskap om Jesus. 10 Da kom plutselig, det var på en søndag[g], Guds Ånd over meg. Jeg fikk se et syn og hørte en sterk stemme bak meg som lød som et trompetstøt. 11 Stemmen sa til meg: ”Skriv ned i en bok alt det du ser og send den til de sju menighetene i Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.”

12 Da jeg vendte meg om for å se hvem det var som snakket til meg, så jeg sju lysestaker av gull bak meg. 13 Midt mellom dem sto en skikkelse som lignet på en menneskesønn[h]. Han var kledd i en kappe som gikk helt ned til gulvet, og han hadde et belte av gull om brystet. 14 Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø. Øynene hans var som flammende ild. 15 Føttene hans lignet skinnende bronse som var glødet i smelteovnen. Stemmen hans hørtes ut som lyden av store vannmasser. 16 Han holdt sju stjerner i sin høyre hånd, og fra munnen hans kom det ut et skarpt, dobbeltegget sverd. Ansiktet hans lyste som solen når den er på sitt høyeste.

17 Da jeg så ham, falt jeg ned som død ved føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: ”Vær ikke redd, jeg er den første og den siste, 18 den som gir liv. Jeg var død, men jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene som gir meg makt til å åpne de dødes verden og gjøre de døde levende igjen. 19 Skriv ned det du har sett, det som er nå og det som kommer til å skje i framtiden. 20 Dette er hemmeligheten med de sju stjernene som du så i hånden min, og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er de sju englene[i] som våker over menighetene, og de sju lysestakene er de sju menighetene[j].

Johannes’ åpenbaring 2 ->