1 På en hviledag[a] gikk Jesus og disiplene langs noen kornåkrer. Disiplene var sultne og begynte å plukke aks for å spise.

2 Noen fariseere[b] fikk se det og protesterte: ”Se hva de gjør! Det er jo forbudt å høste på hviledagen i følge Moseloven[c].”

3 Jesus sa til dem: ”Har dere aldri lest om det kong David gjorde da han og mennene som fulgte han, ble sultne?[d] 4 Han gikk inn i Guds hus, og både han og de som var med ham spiste av de spesielle brødene som bare prestene har lov til å spise. De brøt også loven. 5 Har dere heller ikke lest i loven at prestene som gjør tjeneste i templet, får arbeide på hviledagen? 6 Jeg kan forsikre dere at her finnes en som er større enn templet! 7 Dersom dere forsto det som menes med ordene: ’Jeg vil heller at dere viser hverandre kjærlighet, enn at dere ofrer til meg’[e], da ville dere ikke dømme dem som er uskyldige. 8 For jeg, Menneskesønnen[f], har rett til å avgjøre hva som er tillatt på hviledagen.”

9 Litt etter gikk Jesus videre og kom inn i synagogen deres[g]. 10 Der fikk han se en mann som hadde en handikappet hånd. Fariseerne[h] spurte ham da: ”Tillater Moseloven[i] at noen kan bli helbredet på hviledagen[j]?” De håpet naturligvis at han skulle svare ”ja”, for da kunne de få noe å anklage ham for. 11 Han svarte: ”Om noen av dere har en sau og den faller i en grøft på hviledagen, griper han ikke da inn og drar opp sauen samme dagen? Selvfølgelig gjør han det! 12 Tenk på hvor mye mer verd et menneske er, enn en sau! Det er altså tillatt å gjøre godt på hviledagen.” 13 Så sa han til mannen: ”Rekk fram hånden din.” Da mannen gjorde det, ble hånden frisk, og like sterk som den andre!

14 Fariseerne gikk ut og begynte å legge opp planer om hvordan de kunne få Jesus arrestert og drept.

15 Da Jesus fikk greie på dette, dro han bort fra stedet der. Mange mennesker fulgte etter ham, og han helbredet alle de som var syke blant dem. 16 For ikke å vekke mistanker om hvem han var, forbød han dem strengt å fortelle om det som skjedde. 17 Gjennom dette ble det som Gud hadde sagt ved profeten Jesaja, til virkelighet:

22 De førte til han en besatt som var både blind og stum. Jesus helbredet ham, slik at han kunne se og snakke. 23 Folk ble helt forundret og sa: ”Kanskje Jesus likevel er den som skal arve kong Davids trone[l]?” 24 Da fariseerne[m] fikk høre om miraklet, sa de: ”Han driver sikkert ut de onde åndene med hjelp av Satan[n], som er høvding for de onde åndene.”

25 Jesus, som forsto hva fariseerne tenkte, sa til dem: ”Et rike som kommer i strid med seg selv, går under, og en by eller en familie som er i innbyrdes konflikt med hverandre, vil snart opphøre å eksistere. 26 Dersom Satan nå driver ut sine egne onde ånder, da strider han jo mot seg selv. Hvordan skal han da kunne fortsette å styre riket sitt? 27 Dersom jeg driver ut de onde åndene ved hjelp av Satan, hvilken kraft er det da deres egne tilhengere bruker når de driver dem ut? Kanskje dere selv kan svare på anklagene deres! 28 Dersom det er med Guds Ånd jeg driver ut de onde åndene, har jo Gud kommet for å regjere blant dere.[o] 29 På denne måten er det: Satan er som en sterk mann. Om noen vil gå inn i huset til den sterke mannen og rane ham for det han eier, da må de først binde ham. Etterpå kan de gå inn og rane hjemmet hans. 30 Den som ikke er med meg, er imot meg, og den som ikke hjelper meg i mitt arbeid, han motarbeider meg.

31 Jeg advarer dere: All synd og spott[p] kan bli tilgitt, men spott mot Guds Hellige Ånd blir ikke tilgitt. Det er en utilgivelig synd. 32 Den som sier noe mot meg, Menneskesønnen[q], kan få tilgivelse, men den som sier noe mot Guds Hellige Ånd, kommer aldri til å bli tilgitt, det være seg i denne verden eller i den kommende.

33 Et tre blir kjent igjen på frukten sin. Enten er treet godt og bærer god frukt, eller så er det dårlig og bærer dårlig frukt. 34 Ormeyngel! Hvordan kan dere som er onde, si noe godt? Munnen uttrykker jo det hjertet er fullt av. 35 Ordene fra et godt menneske viser den godhet som bor i hjertet, mens ordene fra et ondt menneske avslører det onde hjertet. 36 Jeg sier dere at på dommens dag skal dere få stå til rette for hvert unyttig ord dere har snakket. 37 De ordene dere nå bruker, skal avgjøre skjebnen for dere da. Enten kommer dere til å bli frikjent ved dem, eller så blir dere dømt ved dem.”

38 En dag kom noen av de skriftlærde[r] sammen med fariseerne[s], og ba om å få se et tegn som skulle bevise at Jesus virkelig var Messias, den lovede kongen.

39 Jesus svarte: ”Denne onde og gudløse slekten krever et tegn, det eneste tegnet de skal få se, er det som skjedde med profeten Jona[t]. 40 På samme måten som Jona var i den store fisken i tre døgn, kommer jeg, Menneskesønnen[u], til å være i jordens indre i tre døgn[v]. 41 Innbyggerne i Ninive skal på dommens dag stå opp fra de døde sammen med dere og dømme dere. De ga opp sin onde livsstil og vendte seg om til Gud da de hørte Jona holde fram Guds budskap. Og her finnes en som er større enn Jona, men dere nekter å tro på ham. 42 Også dronningen fra Syden[w] skal på dommens dag stige fram som vitne mot denne slekten og dømme den. Hun kom jo helt fra et fjernt land for å høre på visdommen til Salomo. Og her finnes en som er større enn Salomo, men dere nekter å tro på ham.

43-45 Denne onde slekten kommer til å bli rammet av samme skjebnen som mange besatte gjør: Når en ond Ånd blir drevet ut av et menneske, flakker den urolig omkring i ørkenen og leter etter et nytt offer. Om den ikke finner noe, sier den: ’Jeg vender tilbake til det menneske der jeg kom fra.’ Og når den gjør det, finner den hjertet tomt, rent og pyntet. Da leter den etter sju ånder til, enda verre enn seg selv. Sammen tar de kontrollen over mennesket, og det får det langt verre enn det hadde før.”

46-47 Mens Jesus fortsatt talte til folket, kom moren og brødre hans dit og ville snakke med ham, men de stanset utenfor huset. Noen sa til han: ”Moren din og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.” 48 Men han svarte: ”Moren min og brødrene mine! Hvem er det?” 49 Så pekte han på disiplene og sa: ”Dette er moren min og brødrene mine. 50 Hver og en som lyder min Far i himmelen, er broren, og søsteren og moren min!”

<- MATTEUS 11MATTEUS 13 ->