1 Mens Jesus sto i templet, så han de rike som la gavene sine i offerkisten. 2 Da kom det en fattig enke fram og la ned to koppermynter.

3 Da sa han: ”Tro meg, denne fattige enken ga mer enn alle de andre. 4 De tok bare litt av sin overflod og la i offerkisten. Hun derimot, som er så fattig, la alt det hun hadde å leve av i kisten.”

5 Noen av disiplene begynte nå å snakke om templet med alle sine vakre steiner og kostbare gaver som folket hadde gitt.

6 Jesus sa: ”Det drøyer ikke lenge før alt det dere her ser, skal bli jevnet med jorden, stein skal ikke bli tilbake på stein.”

7 ”Mester, når skal dette skje?” spurte de forskrekket. ”Hva blir tegnet som viser at det begynner å skje?”

8 Han svarte: ”Vær på vakt så ingen lurer dere! Mange vil komme i mitt navn og påstå at de er Messias, den lovede kongen. De vil si: ’Slutten er nær.’ Ikke tro på det de sier! 9 Og når dere får høre om krig og uroligheter, skal dere ikke bli grepet av panikk. Det må først bli krig, det betyr ikke at slutten er kommet. 10 Folk og land vil reise seg mot hverandre. 11 Det blir kraftige jordskjelv, epidemier og sultekatastrofer på det ene stedet etter det andre. Fryktelige ting skal skje, og store tegn vil vise seg på himmelen.

12 Men før alt dette skjer, vil myndighetene ta dere til fange og forfølge dere. Dere vil bli stilt for domstolene i synagogene[a] og kastet i fengsel. Dere vil bli stilt fram for makthavere og konger fordi dere tilhører meg. 13 Dette gir dere samtidig en sjanse til å fortelle om den troen dere har fått. 14 Planlegg derfor ikke i forveien hva dere skal si når de anklager dere. 15 Jeg skal gi dere de rette ordene, ja, dere skal få visdom og klarsyn, slik at ingen av motstanderne kan svare tilbake.

16 Dere vil til og med bli angitt av dem som står dere nærmest, av foreldrene, søsken, slektninger og venner, og noen av dere kommer til å bli drept. 17 Alle vil hate dere fordi dere tilhører meg. 18 Men Gud skal beskyttet dere. Ikke et hårstrå på hodet skal gå tapt. 19 Stå fast og hold ut, så skal dere vinne det evige livet.

20 Den dagen dere ser Jerusalem omringet av armeer, da vet dere at ødeleggelsen av byen er nær. 21 Da må de som er i Judea, rømme opp i fjellene. De som er i Jerusalem, må forlate byen så fort som mulig, og ingen som er utenfor byen, må gå inn i den. 22 Da har tiden kommet for Guds dom. Alt det som Gud har forutsagt i Skriften[b] vil bli virkelighet. 23 Stakkers de kvinnene som er gravide når denne tiden kommer, og stakkars de mødrene som ammer barna sine! Det vil bli stor nød i landet, og Guds sinne vil ramme folket. 24 Mange vil bli brutalt drept, og resten vil bli ført bort som fanger til all verdens land. Jerusalem skal bli okkupert av fremmede folk, som vil ha kontroll over byen til Gud gjør slutt på deres regjeringstid.

25 Merkelige tegn vil vise seg i solen, månen og stjernene. På jorden vil folkene bli grepet av angst og uro når hav og flodbølger drønner. 26 Menneskene vil gå under av redsel og skrekk for det som vil ramme verden, for universets krefter vil bli rokket.[c] 27 Da skal de få se meg, Menneskesønnen, komme på skyene med makt og stor herlighet.[d] 28 Men når dere ser alt dette skje, da rett dere opp og fatt mot, for da er befrielsen nær.”

29 Jesus fortsatte å forklare det han mente ved å bruke et nytt bilde. Han sa: ”Legg merke til fikentreet, eller hvilken som helst annen sort tre. 30 Når bladene begynner å springe ut, vet dere at sommeren snart er her. 31 På samme måten kan dere vite at Guds nye verden snart er her,[e] når dere ser tegnene skje.

32 Jeg forsikrer dere at denne slekten skal ikke gå under før alt dette skjer.[f] 33 Himmelen og jorden skal forsvinne, men mine ord skal gjelde for evig tid.

34-35 Vær på vakt, slik at dere ikke blir sløvet av festing og rus, eller blir opptatt med hverdagens bekymringer. I så fall kommer jeg tilbake og vil overraske dere, og dere blir fanget som i en snare. 36 Vær alltid beredt. Be om at dere må få kraft til å styre unna de vanskelighetene som venter, slik at dere kan møte meg, Menneskesønnen[g], uten frykt.”

37-38 På dagene gikk Jesus til tempelplassen for å undervise, og folkemassene samlet seg allerede tidlig på morgenen for å høre ham. Hver kveld dro fra han byen og gikk ut til Oljeberget og overnattet der.

<- LUKAS 20LUKAS 22 ->