1 En dag advarte Jesus disiplene og sa: ”Det vil alltid finnes noe som frister menneskene til å synde. Men ulykken vil ramme den som frister andre. 2 Ja, det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en tung kvernstein bundet til halsen, enn at han skal leve videre og få mulighet til å føre noen vill av disse som med et barns tillit tror på meg. 3 Jeg advarer dere!

Dersom noen har handlet galt, skal du vise til rette den det gjelder, og tilgi personen dersom han angrer seg. 4 Ja, selv om noen handler galt mot deg sju[a] ganger samme dagen, og så sju ganger angrer seg og ber om tilgivelse, skal du tilgi.”

5 En dag sa disiplene til Herren Jesus: ”Vi skulle gjerne hatt større tro. Fortell oss hvordan vi kan få det.”

6 ”Mer tro?”, svarte Herren. ”Om troen deres bare var så stor som et sennepsfrø, da ville dere kunne si til morbærtreet der borte: ’Rykk deg av egen kraft opp med røttene og kast deg i havet!’ Og det ville være lydig mot det dere sier.”

7 Jesus sa også: ”Tenk dere at dere har en tjener som kommer hjem etter å ha pløyd på åkeren eller passet sauene. Da sier dere ikke til ham: ’Slå deg først ned ved bordet og spis.’ 8 Nei, dere sier: ’Gjør i stand kveldsmaten til meg og varte meg opp mens jeg spiser. Etterpå kan du selv spise og drikke.’ 9 Dere ville heller ikke takke tjeneren, for han har jo bare gjort det han fikk beskjed om. 10 Det samme gjelder dere. Når dere har gjort alt dere har fått beskjed om, da skal dere si: ’Vi er vanlige, enkle tjenere, vi har bare gjort plikten vår.’ ”

11 På sin videre reise mot Jerusalem kom Jesus til grensen mellom Galilea og Samaria. 12 Der gikk han inn i en by, og plutselig kom ti spedalske imot han. De stanset et stykke borte 13 og ropte: ”Herre Jesus, ha medfølelse med oss!”

14 Da iakttok han dem og sa: ”Gå til prestene og la de undersøke dere!”[b] Og mens de var på vei dit, ble de friske!

15 En av dem kom tilbake til Jesus da han så at han var blitt frisk, og han ropte høyt og hyllet Gud. 16 Så kastet han seg ned for Jesus med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var fra Samaria[c].

17 Jesus spurte da: ”Var det ikke ti i alt som ble friske? Hvor er de andre ni? 18 Er det bare denne fremmede som har kommet tilbake for å takke Gud?”

19 Han sa til mannen: ”Reis deg opp og gå. Din tro har hjulpet deg.”

20 En dag spurte fariseerne[d] Jesus om når Gud ville gi dem en konge som kunne regjere. Jesus svarte: ”Gud selv regjerer allerede blant menneskene, men ikke på en slik måte at noen kan se det med sine fysiske øyne.[e] 21 Ingen kan si: ’Her er kongen vår’, eller: ’Der er kongen vår’. Nei! Gud regjerer i dere.[f]”

22 Litt etter forklarte han dette nærmere for disiplene og sa: ”Det skal komme en tid da dere lengter etter å få oppleve en eneste dag sammen med meg, Menneskesønnen[g], i Guds nye verden, men dere skal ikke få det.[h] 23 Noen vil si til dere: ’Han har kommet igjen. Der er han’, eller: ’Her er han’. Men ikke tro på det og ikke gå dit. 24 For når jeg, Menneskesønnen, virkelig kommer igjen, blir det like tydelig som når lynet flerrer over himmelen og lyser opp hele horisonten. 25 Men før dette hender, må jeg lide mye og bli avvist av denne slekten som ikke vil tro.

26 Når jeg, Menneskesønnen, kommer igjen, vil verden være like sorgløs som på den tiden da Noah levde. 27 Da spiste, drakk og giftet de seg. Alt var akkurat som til vanlig, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken, og den voldsomme oversvømmelsen kom og druknet alle sammen.

28 På samme måten var det på tiden da Lot levde.[i] Menneskene holdt på med sine daglige sysler. De spiste, drakk, kjøpte, solgte, plantet og bygget. 29 Alt var normalt helt til den morgenen da Lot dro fra Sodoma. Da regnet det ild og svovel fra himmelen og drepte alle sammen. 30 Akkurat på samme måten blir det når jeg, Menneskesønnen, kommer igjen.

31 Den dagen må den som er oppe på taket[j] og har sine eiendeler inne i huset, ikke gå innfor å pakke. Den som er ute på åkeren, må ikke ta omveien hjem. 32 Husk på det som skjedde med kona til Lot! 33 Den som klamrer seg fast til livet, vil miste det, men den som mister livet for Guds skyld, skal redde det.

34 Ja, den natten skal to personer sove i samme seng. Den ene bli tatt med, den andre bli latt tilbake. 35 To kvinner skal male mel på samme kvernen. Den ene blir tatt med, den andre bli latt tilbake.[k]”

37 Da spurte disiplene: ”Herre, når kommer dette til å skje?”

Jesus svarte: ”Det skal være like tydelig som når gribbene kretser over den døde kroppen.”

<- LUKAS 16LUKAS 18 ->