1 Reglene i Moseloven*Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok. om forskjellige slags offer gir bare en uskarp skisse av alle de godene som skulle komme da Jesus Kristus ofret livet sitt. Øversteprestene som år etter år bærer fram offer, kan jo ikke gjøre seg selv eller noen andre fullkomne for evig. 2 I så tilfelle ville de ha sluttet å ofre, etter som både øversteprestene og folket ville ha blitt fullkomne en gang for alle og ikke lenger hatt dårlig samvittighet for syndene. 3 Nå fortsetter i stedet disse årlige ofrene med å minne menneskene gang på gang om syndene de har begått. 4 Blodet fra okser og geiter kan aldri ta bort syndene.

5 Derfor sa Kristus da han kom til verden:

19 Jesus ofret altså sitt blod for oss da han døde. Takket være det kan vi nå, kjære søsken, uten frykt gå rett inn i Det aller helligste*”Det aller helligste” var et rom lengst inn i templet, stedet for Guds nærvær. Framfor det rommet hhang et forheng, og den eneste som fikk gå inn dit var øverstepresten, da han en gang om året ofret blod for at folket skulle få syndene sine tilgitt. For en nærmere beskriving, se 9:2-5. der Gud finnes. 20 Jesus er den nye veien til Gud. Han er den som gir oss liv. Han tok bort det forhenget som skilte oss fra Gud. Forhenget til Det aller helligste revnet i to deler da han døde på korset.†Se Matteus sin fortelling om Jesus 27:50-51, der det blir omtalt hvordan forhenget i templet i Jerusalem brast i to deler da Jesus døde.

21 Siden vi nå har en så stor øversteprest som regjerer over Guds folk, 22 da la oss gå rett inn til Gud selv, med hele hjertet fylt av tro på at han vil ta imot oss. Jesus har ved sitt blod gjort oss verdige til å komme innfor Gud, etter som syndene er tilgitt og kroppene våre er blitt vasket i rent vann‡Det rene vannet viser til den rituelle vasken de jødiske prestene måtte gå gjennom før de skulle tjene Gud.. 23 La oss tillitsfullt holde fast ved håpet om til slutt å bli frelst for evig. Gud kommer til å innfri de løftene han har gitt oss. 24 La oss på alle måter oppmuntre hverandre til å vise kjærlighet og være hjelpsomme. 25 La oss ikke være likegyldige til møter og gudstjenester, slik som visse personer bruker å gjøre. La oss i stedet bruke disse anledningene til å styrke og oppmuntre hverandre, spesielt etter som dere ser at dagen nærmer seg da Gud skal dømme verden.

26 Dersom vi med vitende og vilje fortsetter å synde mot Gud, og det til tross for at vi har tatt imot det sanne budskapet om Jesus, da finnes det ikke lenger noe offer som kan gi oss tilgivelse for syndene våre. 27 Nei, da venter bare Guds fryktelige straff og en fortærende ild som skal utslette alle Guds fiender. 28 Allerede den som nektet å være lydig mot Moseloven§Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok., ble uten skånsel drept, dersom to eller tre vitner kunne bevise hans skyld. 29 Hvor mye verre skal da ikke straffen bli for den som går bort fra Guds sønn. En slik person sier nei til den frihet fra skyld som han selv har fått oppleve ved at Jesus ofret blodet sitt og opprettet en ny pakt mellom Gud og menneskene. Han håner Guds Ånd som formidler denne kjærligheten og tilgivelsen fra Gud. 30 Vi vet hvem som har sagt: ”Hevnen er min, og jeg skal straffe dem som fortjener det,” og: ”Herren skal dømme sitt folk.”*Se Femte Mosebok 32:36. 31 Ja, det er fryktelig å bli straffet av den levende Gud.

32 Tenk tilbake på hvordan det var i den første tiden, da dere nettopp hadde tatt imot budskapet om Jesus. Da holdt dere fast ved troen midt i fryktelige lidelser. 33 Iblant ble dere selv hånet og mishandlet av mennesker, og iblant stilte dere solidarisk opp for å hjelpe andre som ble utsatt for det samme. 34 Dere led med dem som ble kastet i fengsel, og når de tok eiendelene, var dere likevel glade, etter som dere visste at dere eide noe bedre i himmelen, noe som hadde evig verdi.

35 Fortsett å være like uredde. Tenk på den store belønningen som venter! 36 Det blir krevd langvarig utholdenhet dersom dere vil gjøre Guds vilje og få det han har lovet. Gud sier i Skriften†”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.: