5 Abalakam em kuaninba keko, bise ding kabalak e, e akalem on kisol mesesem mesesem eisneng alik alik be akalem min Aisak elo kuw dulewse kale. 6 Dulewse kate, akalem afam waneng buum muluwel bikal on kisol mesesem eisneng mak amen amen keyemse kale. Keyemsomi, ilo ataan tele beem dulum kalo yamde uneko, bokoyemomele: “Yu kanelom Aisak em mit mewso tele tele kelokoliw te!”, yangse kale.
7 Keko beli, Abalakam em itol e 175 kese kale. 8 Kesomelei, e kunum fasel sel keko, akalem fukunin beki kuw kesomi, menew ibolow so kesomi, fe, kuanse kale. Kuaneko, imisik kuansiliw awalik kumel im fom finik am biliw dim elo unse kale. 9-10 Unei, akalem min alew Aisak so, Ismael so, aso i ikalem alew sel em fom be Makfela tum tem kel dawkusiliw kale. Makfela aneng be Mamele em ais tem ninit dim em ataan tele dulum dim mewso ke alenale kale. Sua kel e, Abalakam e aneng be Kit angin Sokal em min Efelon beem teing dim kel wese kale. Ka kel, e akalem kalel Sala um fom akal wamkuse kale.
11 Keko beli, Abalakam em kuanse ding dim bakate, Sunbin-Got e Abalakam em min Aisak beelo bamki so kelewse kale. Kelewei, Aisak e kawin tem ok Belokiloi[a] em mit mewso teinse kale.
19 Sang be Abalakam em min Aisak em talfut kese em sang te.
21 Keko beli, Aisak em kalel bu kumun du keko, aul banim kesu kasike, um imok e Yawe eso weng bokolewei, e em bokolewse weng be fein kiliko, Elebeka ulo dokoumse kale. Dokoumei, u aul kumun kesomi, 22 awang men kumun kesu kale. Kesomelui, aul bi kumun iw biliw kayak e, aso i bonge bonge keko, gansiliw kasike, auk Elebeka u gal keko, bokolomelu: “Yakei! Ne ilum fian mak kuli kai!”, angeko, Yawe eso beem dulum weng mak bokolewsu kale. 23 Bokolewui, Yawe e yan weng mak bokoumomele: “Kom kunum tem be kunum mongom alew mak biliw kasike. Aso im dow mongom e amen amen keko, mak e kitil nam kelei, mak e dus nam keloke te. Ning beem kitil e fik beem kitil bakilewoke kasike, fik be akalem ning beem afak keboke te.”, wangse kale.[b] 24 Wangei, fein e, u ding feneko, bomelui, fe e, Elebeka u awang kunum aul alew mak dukusu kale. 25 Dukului, emisik aul be kalim kuw sese olol nam samal kalim atew kese kasike, em wiin e Iso[c] dangsiliw kale. 26 Beli, em teben kunum aul malak talse be awkunum em golgol beelo teing falala talse kasike, akalem wiin e Sekow[d] dangsiliw kale.
28 Keko beli, Aisak e kut samal wanomin ibolow fian kese kasike, e kut samal amin kunum Iso elo ibolow mutuk fian dulewale kale. Dulewale kate, auk Elebeka u am mewso kakamale kunum Sekow beelo ibolow mutuk fian kelewalu kale.
29 Deiw mak ding mak kabalak e, Sekow e kamge eisneng so wanin mak fuse kale. Beem ding ete, Iso e kut ete kiin kaim fingfing teleko, 30 ning Sekow elo bokolewomele: “Yemen tew kuanika! Ku fongate akate kamge so wanin kafing be dunema!”, dangse kale. (Dangse weng beem mongom ete kawtiw i akalem wiin mak e Idom[e] dangsiliw kale.) 31 Dangei, Sekow e fik elo yan weng mak bokolewomele: “Ken ati. Ku kulew kate, kulew beem yan e kanekote: Ne kom fik atew kesomi, aatim em kuanoke ding dim e, ning nete kom kulokolew fan beelo fein kuloki te.”, dangse kale. 32 Dangei, fik Iso e yan weng mak bokolewomele: “Kenka. Kame kuw, yemen tew kuanomin kis kebi kasike, aatim em fan kuloki be kilele dokoneminba kenembe te. Ku nem fik atew keko, bolewka!”, dangse kale. 33 Dangei, Sekow e bokolewomele: “Kame kuw weng fawtuk ayem weng mak bokonema!”, dangse kale. Dangei, Iso e fein weng fawtuk ayem weng mak bokolewei, ning Sekow be akalem fik beem emisk emdiw kese kale.[f] 34 Keko beli, Sekow e Iso elo belet wanin so abal wanin ok fuse be dulewei, Iso e teineko, waneko, kumun gui angeko, fokfok moko, sak unse kale.
- a 25:11 Suda im weng sin e “Belokiloi” e wiin mongom so. Beem mongom e kanekote: “Sun Sun Bin Sunbin-Got Netemkabe Ok Miktem”.
- b Ulom 9:12
- c 25:25 Suda im weng sin e “Iso” e wiin mongom so. Em mongom e kanekote: “Kalim sil”.
- d 25:26 Suda im weng sin e “Sekow” e wiin mongom so. Em mongom e kanekote: “Ibolow Kulak Kulak Kunum”.
- e 25:30 Suda im weng sin e “Idom” e wiin mongom so. Em mongom e kanekote: “Kafing nam Kunum”.
- f Kibulu 12:16